Digitale mapper, et digitalt lager, eller dynamiske mapper for portefølje?

Skal det opprettes digitale mapper bare for å arkivere, spørres det i boka ”Den femte grunnleggende ferdighet?” (Karlsen og Vølner)
På dette spørsmålet gis det et fint eksempel: Det kan for eksempel være at vi har arbeidet med den første verdenskrig i samfunnsfag eller historie. I porteføljen kan det ligge forskjellige typer arbeider som tar for seg levevilkår under den første verdenskrig, eller det kan være soldatenes liv ved fronten.
Mange emner kan være berørt, og det at stoffet ligger i en helt eller åpen mappe, gjør at også andre kan utnytte den informasjonen som ligger i porteføljen. I tillegg til at elevene og studentene har skriftlige arbeider eller sammensatte tekster i sine digitale mapper, kan vi gå ut fra at de også har fått en del kunnskap som de bærer med seg i minnet – deres usynlige portefølje.
Det er enkelt å få gjenbruk av det stoffet som liger her dersom man ved en senere anledning skulle legge opp til et arbeid i norsk eller engelsk om ting som går i samme retning, men det nye kan være forskjellige typer arbeid rundt liv og litteratur av forfattere som levde under den første verdenskrig. Fordelen er at da vil elevene lett kunne hente fram tekster som er relevante for forfatterens bøker, og lenke dokumentasjonen sammen.
Elevene vil nå få ny kunnskap gjennom å lese forfatterens bok, og dermed vil eleven få tilført ny informasjon om det vedkommende vet fra før.
På denne måten blir altså elvens digitale portefølje oppdatert og mer utfyllende og helhetlig.
Et forhold som jeg tenker på i denne forbindelse er; dette at mappene er åpne(for alle) er bra for elever som trenger drahjelp til å starte på oppgaver, men er det ikke samtidig også lett å utnytte for noen som ikke gidder å bry seg om sitt eget læringsansvar?
Jeg vet for lite til selv å svare, bare undrer meg akkurat nå.