Didaktiske refleksjoner

Hvem tviler vel på at datamaskinen er kommet for å bli? I alle fall ikke jeg. Så langt har den revolusjonert skriveprosessen samtidig som den har et stort kommunikasjonspotensiale. Hvilken plass den skal ha i undervisningen, er delvis bestemt av planer og styringsdokumenter, delvis er det opp til lærerne selv å bestemme og definere bruksområdene.
Læreplanen har formulert helt spesifikt noen områder for bruk på hvert trinn, som skal sikre at alle elever får like muligheter til å mestre selve bruken av en datamaskin, men læreplanen setter ingen grense for hvor mye en kan gjøre bruk av dette verktøyet.
Hvor skal man plassere datamaskinene for at læringsutbyttet skal bli maksimalt? Her kom jeg til å tenke på hvordan datarommene på Høgskolen er innrettet. Det sentrale bordet i midten er sammensatt av flere bord/pulter og godt egnet for å jobbe med skriftlige arbeider og lignende. Langs veggene i rommet står datamaskinene.
Denne oppstillingen passer kanskje best for ungdom/voksne, mens det for de som er i en begynnerfase med data kan ha nytte av at maskinene er plassert slik at de kan jobbe parvis. Å jobbe to og to gir bedre læringsutbytte noen ganger, mens det i andre sammenhenger handler om å øve ferdigheter på tastatur eller bli flink i for eksempel Powerpoint. Da kan det være greit å sitte alene.
Å ha tilgang til Internett behøver ikke bety at elevene har fulle rettigheter. Er det noen åpenbare fordeler ved å la elevene surfe på nettet i småskolen og mellomtrinnet? Elever i småskolen vil kunne ha glede av å bruke e-post fordi dette er en kommunikasjonsmåte alle snakker om og svært mange bruker.
Kanskje det kunne være aktuelt på mellomtrinnet i forbindelse med en helt spesiell oppgave knyttet til bestemte nettsider-.
www.KIDlink.org er en internasjonal organisasjon som tilbyr elever fra hele verden å delta i pedagogisk tilrettelagte prosjekt. Organisasjonen fins også i Norge.
Elever må lære å søke informasjon der det er enklest å få tak i den. På ungdomstrinnet er det særlig i forbindelse med prosjektarbeid det kan være fint å bruke Internett, men jeg mener det vil være en fordel om vi som lærere på forhånd har en liste eller oversikt over sider som elevene kan søke i.
Det er uansett kunnskapen og ikke verktøyet som må være hovedsaken i all læring. Informasjon kan overføres, men kunnskap må skapes av den enkelte elev.

Storsatsing i Østfold

Elever i dagens skole skal kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, kunne lese og skrive og i tillegg til disse fire ferdighetene skal dagens elever ha ferdighet i bruk av IKT.
Det betyr flere krav til dagens skoleungdom enn det var for noen år siden. Hva med kravene til lærerne? Det har vært flere meldinger i media den siste tiden som indikerer visse mangler blant lærerne på dette området.
Jeg leser en del aviser og fagskrifter samt bladet Utdanning. I nr 16 av bladet Utdanning(14.sep 2007) kan vi lese om et digitalt kunnskapsløft i Østfold.
Østfold fylke har 11 videregående skoler med i underkant av 10000 elever. Meningen er at alle elever inne 2011, uansett utdanningsprogram, skal få låne en pc gratis av Østfold fylkeskommune. Ja, til og med lærerne skal få tilgang til gratis pc.
Dette prosjektet startet i 2005 og de to første årene ble det delt ut til sammen 1500 bærbare pc er til elevene. I år blir det delt ut 3000 til.
Det som befinner seg på disse maskinene er adgang til det digitale skolebiblioteket der elevene kan ta i bruk digitale læremidler, søkbare versjoner av leksikon og ordbøker, tekstarkiv for 18 norske aviser og andre fagorienterte kilder.
Hva forventer skolen og fylkeskommunen seg tilbake for denne formidable satsingen? Det går ikke helt frem av artikkelen i Utdanning hva de ser frem til ved denne millionsatsingen, men uansett hva de måtte ha i tankene mener jeg det er et eksempel for andre å følge etter.

Pedagogisk bruk av IKT

Jeg har hørt om statens løfting av kompetanser i skolen, kunnskapsløftet, mullaløftet, og nå det digitale løftet.
Er det ikke slik at en av de største utfordringene gjelder integrering av IKT i den pedagogiske praksisen? Og det på måte som fremmer læring?
Et nasjonalt digitalt kompetanseløft må innebære en betydelig styrking av ulike læringsmiljøer i skolen for å skape betingelser i opplæringen av elevene. Dermed blir utvikling av digitale læringsressurser, bruk av LMS, digitale mapper og liknende, sentrale mekanismer som støtter utviklingen av digital kompetanse hos elevene.
Det er også viktig å utvikle gode indikatorer for hva digital kompetanse er, slik at lærerne har klart for seg hva de skal se etter, og hvordan de skal vurdere elevenes digitale kompetanse ut over de rent tekniske ferdighetene.
Ja, så sant, så sant...

Digital panorama.

Studenter og elever bruker hvert år tusenvis av kroner på nye lærebøker for bare det ene året, eller høyst to – tre år i skolen. Så kjøpes det nye bøker til minst ditto pris og de gamle bøkene settes bøkene i bokhylla, eller de blir solgt for noen hundrelapper eller ei flaske vin.

http://viten.no/
http://www.sarepta.org/index.php
https://www.ngu.no/
http://www.kragero.vgs.no/analyse.html
http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?art_id=536
http://www.google.com/search?client=opera&rls=nb&q=foreldrenettet.no&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8
http://www.narom.no/
http://www.ig.uit.no/webgeology/
http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside
http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=11884&epslanguage=NO

Dette lille utvalget med ressurssider hører til blant mine favoritter. Jeg har flere, men vil bare vise en bitteliten del her i denne bloggen. En tanke som kom for meg en av dagene jeg leste fagstoff var; hadde det vært mulig å studere IKT uten å kjøpe bøker. Altså bare å bruke nettressursene? Ved hjelp av kun nettstedet http://viten.no/ har jeg sammen med en kollega planlagt og gjennomført undervisning i naturfag i vgs1. Det gikk veldig bra uten ei eneste bok, men alle elvene hadde hver sin pc.

Nytt i dag, gammelt i morgen.

Det nytter ikke å dypfryse informasjon eller konservere den på annen måte for at den skal holde seg frisk og ny. Det som er nytt i dag kan være gammelt og ubrukelig i morgen.
Noen snakker om lærerløse klasserom, andre om elever som ikke har skolebøker, atter andre jobber for at elevene ikke skal trenge lærebøker i det hele tatt. Du finner det trenger når du trenger det. På nettet! Det høres nesten ut som et reklameinnslag til P4, men det var ikke på P4 jeg hørte det. Det var i P1s morgensending rett før jeg drog til skolen en dag.
I dag sliter mange skoler med å skaffe gode lærebøker. Ved oppstart er ikke nødvendig materiell på plass. Tre uker senere er bøkene ennå ikke kommet. Hvorfor det? Jeg vet ikke. Hva gjør lærerne i denne situasjonen? Det vet jeg heller ikke. Kanskje de bruker nettet? Ja, kanskje de rett og slett viser til de nettbaserte læremidlene som tross alt fins hele tiden, i alle fall så lenge det er strøm, mens de venter og venter.
Da jeg kom på jobb den dagen var det et område jeg ville se på. Hva hadde de i skapene i klasserommene på skolen jeg jobbet? Noen skap var tomme! Andre var låste, men noen var åpne og der var det stuet inn utrangerte kassettspillere, noen få kladdebøker, leksebøker, glosebøker og kritt.
Datamaskinene var et annet sted, heldigvis, for denne skolen har datamaskiner til elevene og de liker å jobbe med dem.
Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Nasjonal digital læringsarena den 26. september 2007. Hvis ikke lærebøkene kommer, er nettet løsningen?

Hva gjør du?

Kjenner du deg igjen i dette? En elev rekker opp hånda og du blir bedt om å hjelpe til med noe i Powerpoint og rusler til pulten. Der finner du raskt ut at eleven har kjelket det hele så til, at du ikke kjenner deg igjen i programmet en gang. Det verste er at eleven har mistet det han hadde laget. Tilsynelatende har en hel times arbeid gått tapt. Det bare fordampet fra pc’en.
Men du er lærer, ikke sant, så da skal du bare vite hvordan floken skal løses, ferdig med det. Slik er det med den saken, eller?
Etter å ha prøvd noen triks, for å redde eleven, og deg selv ut av klemma, finner du fremdeles ikke løsningen, og du har fått grublerynker mellom øynene. Summingen i klassen øker, flere har kjørt seg fast og må ha hjelp, snart til det ene, snart til det andre. Du leter etter noe (les; løsningen på problemet), men det er så forb@ &#Y? vanskelig å finne den akkurat nå.
Da rekker ”Lille Per” opp hånda, og du tenker - enda en som trenger min hjelp, men det er ikke det ”Lille Per” vil. Han vil tvert i mot tilby deg hjelp. Ikke sant? Det kan han gjøre fordi han vet hva som er galt og vet hvordan man skal ordne denne typen feil og det er slik fordi han har erfaring med dette programmet.
Hva gjør du? Lar ”Lille Per” være ubetalt IKT – konsulent resten av timen, eller kaster deg på gulvet, hyler, river deg i håret og skriker i digital harme over dine manglende kunnskaper, mens klassen stirrer lamslått på det hele?
Jeg har oppdaget at det nesten i alle klasser er en smarting, en som kan redde fra en liten katastrofe som denne. Hun eller han er en helt og fortjener ros, selv om jeg som lærer følte at jeg burde klart dette og vist at jeg kunne lede dette arbeidet bedre. Noen ligger alltid foran andre, til og med foran lærerne.

Er du oppdatert?

Digital utvikling går raskt. Jeg tenker på den delen av dette som går ut på å fremskaffe smarte løsninger, smartere løsninger og enda smartere løsninger. Vi ser det hver dag i annonser for utstyr som skal være til hjelp i en hektisk digital hverdag. Snart er det en type program som seiler i vinden, men det går ikke lenge før ryktet om et enda bedre program når vår nysgjerrighet og så blir vi imponert enda en gang.
Jeg hadde lenge Word 2003 som arbeidsprogram på min maskin, men plutselig en dag fikk jeg nyheten om at nå var 2007 – versjonen av Word ute og gikk, og den skulle være skikkelig rå! Jeg fikk jeg lånt en kopi, og installerte herligheten på pc’en.
Så begynte moroa! Den natta satt jeg oppe og skrev om ei 8 siders oppgave i naturfag fra 2007 versjon Word, til 2003 fordi en kollega av meg, som var med på oppgaven, ikke fikk lastet den (fila i 2007 – versjon)ned på sin maskin i 2003 Word.
Etterpå denne herlige skrivenatten tentes plutselig lyset i lampa, det vil si, noen kom til å tenke på at det måtte være en mulighet for enkel konvertering mellom ny og gammel maskinvare, ikke sant? Riktig tenkt, og fem poeng til idèinnehaveren, men hvor var denne løsningen? Kom i denne forbindelse til å tenke på samtalen mellom politifolkene som etterforsket mordet i Roald Dahls fortelling ”Dypfryst” der kona hadde brukt steika til å slå i hjel mannen med. Men kona serverte like godt steken til politifolkene, som på sin side satt og diskuterte om hvor mordvåpenet hadde tatt veien da en av dem antyder at løsningen ligger sikkert like foran øynene våre, men vi ser det ikke!
Slik var det med denne digitale greia også. Jeg tenker på løsningen selvsagt! Men denne gangen kom hjelpa fra en oppdatert lærer ved Høgskolen i Bodø og takk og pris for det. I ettertid er det lett å tenke at det var så enkelt, så enkelt. Slik er det med nye løsninger, de er så enkle at man ofte ikke finner dem.
Til slutt vil jeg slippe Ola Erstad til ordet. Han sier i sin bok ”Digital kompetanse i skolen”; ferdigheter, kunnskap og holdninger er uttrykk for ulike aspekter ved den enkeltes forhold til digitale medier. Slike aspekter innebærer både kunnskap om medier og det å beherske ulike måter å bruke slike medier på.

Digitale mapper, et digitalt lager, eller dynamiske mapper for portefølje?

Skal det opprettes digitale mapper bare for å arkivere, spørres det i boka ”Den femte grunnleggende ferdighet?” (Karlsen og Vølner)
På dette spørsmålet gis det et fint eksempel: Det kan for eksempel være at vi har arbeidet med den første verdenskrig i samfunnsfag eller historie. I porteføljen kan det ligge forskjellige typer arbeider som tar for seg levevilkår under den første verdenskrig, eller det kan være soldatenes liv ved fronten.
Mange emner kan være berørt, og det at stoffet ligger i en helt eller åpen mappe, gjør at også andre kan utnytte den informasjonen som ligger i porteføljen. I tillegg til at elevene og studentene har skriftlige arbeider eller sammensatte tekster i sine digitale mapper, kan vi gå ut fra at de også har fått en del kunnskap som de bærer med seg i minnet – deres usynlige portefølje.
Det er enkelt å få gjenbruk av det stoffet som liger her dersom man ved en senere anledning skulle legge opp til et arbeid i norsk eller engelsk om ting som går i samme retning, men det nye kan være forskjellige typer arbeid rundt liv og litteratur av forfattere som levde under den første verdenskrig. Fordelen er at da vil elevene lett kunne hente fram tekster som er relevante for forfatterens bøker, og lenke dokumentasjonen sammen.
Elevene vil nå få ny kunnskap gjennom å lese forfatterens bok, og dermed vil eleven få tilført ny informasjon om det vedkommende vet fra før.
På denne måten blir altså elvens digitale portefølje oppdatert og mer utfyllende og helhetlig.
Et forhold som jeg tenker på i denne forbindelse er; dette at mappene er åpne(for alle) er bra for elever som trenger drahjelp til å starte på oppgaver, men er det ikke samtidig også lett å utnytte for noen som ikke gidder å bry seg om sitt eget læringsansvar?
Jeg vet for lite til selv å svare, bare undrer meg akkurat nå.

Er jeg digitalt kompetent?

Siden starten på lærerutdanningen har datamaskinene gått for fullt hos meg. Jeg sier maskinene fordi jeg har krasjet og øvd meg på en bærbar maskin og delvis på en stasjonær maskin. Dette vil jeg forklare litt nærmere.
Min første pc var sikkert ikke verdens beste, men fungerte fint til den fikk en infeksjon, et virus, og ble syk. Dette var en maskin som de fleste i huset fikk låne, og jeg tenkte ikke så mye på risikoen ved virus og slike skumle ting da, nei, men etter sammenbruddet fant jeg ut at et eller to virusprogram måtte jeg ha, ja, og aktiv brannmur, ikke sant?
Etter virusangrepet ble denne maskinen aldri seg selv igjen. Selv etter å ha kjørt gjenopprettingsprosedyre og mye annet. Maskinen fungerte, det gjorde den, men av og til var det som om den levde sitt eget liv.
Da andre året på lærerskolen så vidt var begynt fikk jeg et bra tilbud på en ny, større og bedre maskin som jeg kjøpte. Den lever ennå, har hatt virus tre ganger, men de trojanske hestene er blitt arrestert av maskinens kriminalpoliti og satt i fengsel.
På denne maskinen boltrer jeg meg i fem programmer. Det er Word, Powerpoint, Photoshop, Excel og det aller siste, Audacity. Ja, ja, så bruker jeg Msm, leser aviser og handler litt på nettet.
Men det store spørsmålet er fremdeles; hva kan jeg egentlig? Skrive litt i Word. Vise en presentasjon i Powerpoint, bruke regneark(nå ja), fikse noen skjeve horisontlinjer i Photoshop og dra i spakene i Audacity..?
Etter å ha lest Ola Erstads bok ”Digital kompetanse i skolen” skjønner jeg hvor det bærer med egenkompetansen i denne omgang.