Er jeg digitalt kompetent?

Siden starten på lærerutdanningen har datamaskinene gått for fullt hos meg. Jeg sier maskinene fordi jeg har krasjet og øvd meg på en bærbar maskin og delvis på en stasjonær maskin. Dette vil jeg forklare litt nærmere.
Min første pc var sikkert ikke verdens beste, men fungerte fint til den fikk en infeksjon, et virus, og ble syk. Dette var en maskin som de fleste i huset fikk låne, og jeg tenkte ikke så mye på risikoen ved virus og slike skumle ting da, nei, men etter sammenbruddet fant jeg ut at et eller to virusprogram måtte jeg ha, ja, og aktiv brannmur, ikke sant?
Etter virusangrepet ble denne maskinen aldri seg selv igjen. Selv etter å ha kjørt gjenopprettingsprosedyre og mye annet. Maskinen fungerte, det gjorde den, men av og til var det som om den levde sitt eget liv.
Da andre året på lærerskolen så vidt var begynt fikk jeg et bra tilbud på en ny, større og bedre maskin som jeg kjøpte. Den lever ennå, har hatt virus tre ganger, men de trojanske hestene er blitt arrestert av maskinens kriminalpoliti og satt i fengsel.
På denne maskinen boltrer jeg meg i fem programmer. Det er Word, Powerpoint, Photoshop, Excel og det aller siste, Audacity. Ja, ja, så bruker jeg Msm, leser aviser og handler litt på nettet.
Men det store spørsmålet er fremdeles; hva kan jeg egentlig? Skrive litt i Word. Vise en presentasjon i Powerpoint, bruke regneark(nå ja), fikse noen skjeve horisontlinjer i Photoshop og dra i spakene i Audacity..?
Etter å ha lest Ola Erstads bok ”Digital kompetanse i skolen” skjønner jeg hvor det bærer med egenkompetansen i denne omgang.