Når fly kan ta av, lette og lande trygt, kan vel en klasse gjøre det samme? Jeg mener starte sin egen læring, finne riktige og viktige kunnskaper for deretter å kunne bruke dem i arbeid og fritid?
I artikkelen ”Den digitaliserte skole”, heter det sitat: ”I prinsippet kan elevene lære alt via Internett, språkkurs på CD, DVD og PC, kunnskapsdatabaser og faktainnsamling via Google”.
Spørsmålet blir da; Hvem skal hjelpe elevene å finne det som er viktig og riktig å lære? Jeg må her få referere til et forsøk jeg var med på i min praksis i videregående skole hvor vi studenter fikk legge opp til heldigital undervisning, til og med i naturfag.
Vi søkte på nettet naturligvis og fant mange forskjellige informasjonssider og steder hvor det står mye bra, men så begynte arbeidet! Det bestod i å se til at lærestoffet stod i forhold til læreplanen og det aktuelle trinnet, og at aktiviteter og forsøk som var beskrevet var gjennomførbare. Og, ikke minst, på hvilken måte skulle elevene få tilbakemelding på sine oppgaver?
Hva ville ha hendt om vi ikke først hadde sjekket lærestoffet og aktivitetene? Vi oppsummerte disse våre erfaringer med at det går an å undervise uten bøker, men det er mange forutsetninger som må innfries. For elevene var det en åpenbar fordel å slippe å dra på bøker, de bare kom til timen, logget seg på og kunne gjøre oppgavene sine. Selv om Google og Wikipedia gir svar erfarte vi at vi studenter fikk mange spørsmål om de aktuelle tema som var gitt i oppgavene.
Vårt eksperiment med digital undervisning viste blant annet at elevene kunne sitte hvor som helst å gjøre leksene sine, men vi fastholdt at vi skulle gjennomføre dette i klasserommet.
IKT og læring
IKT og læring tar sikte på å utvikle forståelse for og kyndighet i bruk av IKT i læringsarbeid og kompetanse til å organisere slik læring, både didaktisk og praktisk. Ja, dette er utfordringen. På nettsiden over er samtlige studenter enige om at IKT er nyttig kunne. Det er jeg også enig i, men jeg har ofte en følelse av at elvene ligger noen tastetrykk foran.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ja, Oddmar spørsmålet er hvem som skal hjelpe elevene å finne riktig informasjon på nettet. Vi kan lede dem, henvise, tipse og sette krav. Men hvem skal kontrollere at de gjør det de skal? Spesielt hvis alle har egen PC foran seg. Vi lærere står på andre siden og har ikke alltid kontroll på det de har på skjermen. Her snakker jeg av egen erfaring. Det skjedde noen ganger at jeg overasket en eller annen elev med MSN, spill, eller en annen Internett side på. Eller for eksempel at de havner på feil side, mens de tror at de gjør jobben sin. Her tenker jeg på hvor kritisk de er, og hvor moden de er å skille mellom ekte informasjon og ren ”tull”. Har en liten historie for å illustrere: Det var en gang en tiendeklassing som hadde prosjekt i samfag om Pinochet – chilensk diktator. Eleven har gjort en bra innsats, skrevet, og illustrert oppgaven. Fortjente en sekser! Problemet var at hun fremstilte diktatoren som en helt og den som har gjort en helte innsats for landet og folket! Hva har hun gjort? Ja, hun hentet opplysninger fra en internett side som var pro Pinochet!
Det var en skrekk historie, og problemer vi møter i hverdager. Selvfølgelig er PC en uunngåelig i den moderne skole, og takk og pris for at vi har den som en utømmelig kilde og et fantastisk verktøy. Saken er hvordan den kan brukes på best mulig måte.
Takk Andrej for fin kommentar. Jeg er enig med deg i at pc en må brukes på best mulig måte i undervisningen, og ser at det er ei utfordring man står ovenfor som lærer. Siden det flyter over med informasjon på nettet må læreren ha både guide - og kontrollfunksjon.
Legg inn en kommentar